Visste du at karbohydrater er dårlig for immunforsvaret og D-vitaminet ditt?
Jan 11, 2024
Det handler om Karbohydrater, D-vitaminer og immunforsvaret.
Vi elsker det alle sammen.
Kaker, is, sjokolade, pasta og pannekaker. Og vi får aldri nok og vi blir avhengige fordi vi spiser så mye karbohydrater, at det fortrenger den næringen vi burde spist mest av.
Darko Velcek har den samme tilgjengelige informasjonene som alle andre, men han konkluderer annerledes. Hvorfor? Han observerer, erfarer og analyserer både seg selv, pasienter og dyr. Han ser også ting fra en annen vinkel.
Hva er Darko Velceks teorier rundt problemet med karbohydrater?
Karbohydrater handler ikke bare om rent sukker. Det handler om alle typer karbohydrater, stivelse som i korn og mel, poteter, glukose som er bundet til fruktose, og karbohydrater fra kokte grønsaker og kokt/ pasteurisert frukt.
Kroppen vår er laget for i hovedsak å forbrenne fett. En del av logikken bak det, er at vi faktisk ikke kan lagre sukker i kroppen annet enn i en veldig liten mengde som brukes i kriser. Hjernen vår trenger heller ikke glukose og fungere optimalt på energi fra fett. Blodsukkeret vil også være helt jevnt på energi fra ketonlegemer/fettforbrenningen.
Leveren bidrar med rask energi fra sukker i krisesituasjoner, ved å produsere glukose i en prosess som kalles glukoneogenese.
Den andre delen av problemet med karbohydrater er at det lager problemer for immunforsvaret vårt.
Elementene som er involvert i dette er:
Karbohydrater i alle former: sukker, stivelse og glukose.
GcMAF: GcMAF er det som kalles en "makrofag aktiverende faktor" som identifiserer og merker søppel døde celler og fremmedstoffer slik at immunforsvarets hvite blodceller kan finne det, og angripe og fjerne disse stoffene slik at vi ikke blir syke.
Nagalase: Et enzym: naglase (glykosidhydrolase) som produseres av et gen kalt NAGA, og er nødvendig for å bryte ned komplekse sukkerarter til glukose og fruktose. Ved å spise karbohydrater, vil kroppen bruke glukose som energi, og mengder med nagalase produseres. Det kan se ut som om Nagalase undertrykker produksjonen av GcMAF, men hvorfor?
D-vitamin: Har en viktig rolle i immunforsvaret vår. Gc-delen av GcMAF transporterer D-vitamin og kalles for Vitamin D-transporterende protein. Alle former av vitaminet transporteres i blodet bundet til vitamin D-bindende protein (DBP). Det gjør at D-vitaminet og GcMAF er gjensidige nødvendige av hverandre for å bli tilgjengelige i blodet. Lite D-vitamin gir da et dårligere immunforsvar.
Immunforsvaret
For at vårt immunforsvar skal kunne fungere godt, må vi ha patruljer og funksjoner som hele tiden holder vakt i kroppen vår og oppdager stoffene som kan være en fare for oss.
GcMAF er en slik funksjon (1)*:
https://www.drhirani.com/wp-content/uploads/2015/01/Information-Sheet-GcMAF.pdf
og kalles "Gc-Macrophage Activating Factor" fordi den aktiverer makrofagene/immunforsvarcellene våre ved å merke og vise hvilke fremmedstoffer /avfall som skal ødelegges og fjernes. Slik vil immunforsvaret vårt gjenkjenne døde/ødelagte celler osv som skal elimineres. Kroppen vår helt avhengig av at vi har nok GcMAF.
Gc delen av GcMAF transporterer D-vitamin og kalles for Vitamin D-transporterende protein. Alle former av vitaminet transporteres i blodet bundet til vitamin D-bindende protein (DBP). Gc MAF proteinet produseres av det vitamin-D-bindende Gc-proteinet. Det betyr at for om vi har for lite D-vitaminer, kan ikke Gc-MAF produsere nok markører og vi får et immunsystem som ikke fungerer optimalt pga mangel på D3. For å fungere optimalt, må vi ha et kosthold som bruker fett som energi og inneholder nok D-vitamin.
Nagalase og Karbohydrater
Ved at vi spiser en mat dominert av karbohydrater/glukose tvinger vi cellene til å tilpasse seg til å bruke glukose som energikilde. For å kunne bruke glukose som energi, krever det at cellene produserer et spesielt enzym (glykosidhydrolase) for å kunne bryte ned sukkeret. Nagalase finnes derfor overalt der det finnes glukose.
Når karbohydrater kommer inn i fordøyelseskanalen, bryter enzymet glykosidhydrolase ned det komplekse sukkeret
(karbohydrat) til enkle sukkerarter (glukose og fruktose).
Genet som kalles NAGA, er ansvarlig for produksjonen av glykosidhydrolase og forskerne har derfor kalt det for Nagalase.
Immunsystemet hemmes av nagalase, ved at det skrur ned produksjonen av GcMAF.
Jo mer NAGALASE som er til stede, jo mindre GCMAF produseres.
Er det årsaken til kreft, eller kan det være annerledes?
Darkos teori om dette:
Kroppen gjør ingenting tilfeldig, og den gjør ikke noe som skader oss. Kroppens gener er programmet vårt og det reagere på miljøet.
Hvis Nagalase ikke undertrykker immunforsvaret ved å angripe og redusere mengden GcMAF i blodet, hvorfor blir da nivået av GcMAF lavere når nivået av Nagalase øker?
Kroppen vil produsere Nagalase i store mengder fordi kreftceller er en ekstra blodrensestasjon/søppelpose som er designet for å spesifikt redusere mengden glukose i blodet.
Gjennom en anaerob glykosyleringsmekanisme (fermentering) omdanner den mye blodsukker til energi og tar på denne måten glukosen ut av sirkulasjonen.
Når cellene våre blir toksiske og dehydrerte kan de ikke kvitte seg med søppelet sitt. Da vil cellen begynne å dele seg og danne "søppelposer" som den kan kaste søppelet sitt i.
For å redde den originale cellen, vil den begynne med deling for å få søppelet ut. Denne celledelinge blir oppfattet som kreft, men er kroppens måte å holde seg frisk på.
Det vil også føre til lite D-vitamin.
Nagalase produseres ikke av kreftceller, men finnes der likevel i store mengder fordi kreftceller kun kan bruke glukose til energi i en anaerob forbrenning. Fravær av oksygen gjør at det blir en fermenteringsprosess. Kreftceller bruker store mengder glukose og er ikke glad i oksygen.
"For at kreftceller skal overleve og danne svulster, er blant andre følgende viktige mekanismer involvert: DNA mutasjoner, lokal hypoksi, immundysfunksjon, et høyglykemisk og insulinogent kosthold".
For å unngå at kroppen skal komme i denne situasjonen, må vi spise mye mindre karbohydrater, og få i oss vann og mineraler i form av uraffinert og mineralrikt havsalt for at kroppen skal kunne rense ut avfallsstoffene på en effektiv måte.
Faste er den hurtigste metoden.
Når man faster, absorberes ikke lenger glukose, og cellene må produsere energi ved hjelp av fett (ketoner) slik at GcMAF-produksjonen kommer i gang igjen og rensingen av kroppen kan gjenopptas.
Det er viktig å holde den elektriske spenningen i cellene stabil og høy. Dette kan vi oppnå ved å holde cellene rene og med riktig pH. Cellene er laget for selv å overvåke pH-verdien, men da må de få god næring og nok væske/salter, mineraler.
Den eneste cellematen som alltid er tilgjengelig (dag og natt og i fasteperioder), er fett, og den eneste typen vann de kan hydrere seg med, er plasma/elektrolyttvæske (vann med havsalt).
D-vitamin: Er helt avhengig av kolesterol for å kunne tas opp i kroppen.
Spiser du ikke mettet fett, absorberer du ikke D-vitamin fra tynntarmen, og du vil sannsynligvis mangle nok kolesterol som må til for å kunne omdannes til vitamin D3 fra sollys.
Kolesterolnivået du har er også alltid riktig, og er ingenting å være redd for. Kroppen vet hva den gjør.
Spis karbohydrater innimellom, men gjør det unntaksvis og ikke daglig. Velger du å spise karbohydrater daglig, velg en keto-diett der du får litt karbohydrater av en bedre kvalitet.
G-MAF, Nagalase og D-vitamin video
