Går det an å avgifte kroppen for følelsesmessige sår?

Sykdommer er en refleksjon av vår emosjonelle tilstand, hva vi spiser og miljøet vi lever i.

Symptomene på emosjonelt stress, både langvarig og kronisk kan være: nervøsitet, raskere hjerterytme, økt blodtrykk, rask pust, rykninger, skjelving, følelse av svakhet eller rastløshet, søvnproblemer, mareritt, bekymring, svette, fordøyelsesbesvær, brystsmerter, humørsvingninger og mange flere.

Barn kan opplevehumørsvingninger, utagering, endringer i søvnmønster eller sengevæting, fysiske smerter som magesmerter, hodepine, muskelspenninger, uro, problemer med å konsentrere seg, problemer med å fullføre skolearbeidet eller bli innadvente, trekke seg tilbake og vil være for seg selv, små barn kan få nye "uvaner" som å suge på tommelen eller tvinne håret, større barn kan begynne å lyve, mobbe andre eller trosse foreldrene.

Hvis vi går til legen og har disse symptomene, hva slags medisin vil du få?

Blodtrykksmedisin, sovemedisin, beroligende, angstdempende, beskjed om å få frisk luft og spise bedre? Og kanskje en del blodprøver?

Frykt og undertrykking av følelser

Hendelser i livet behøver ikke gjøre oss noe vondt. Det er tankene som hendelsen utløser som skaper  følelsesmessige sår eller traumer.  Det som kan gi en positiv opplevelse for et menneske, kan lage dype sår hos andre.

For barn skaper dette mye større konsekvenser enn hos voksne, fordi barn er helt avhengige av de voksne som ivaretar dem. Barnet vil få sin verdi gjennom responsen det får fra foreldrene. Derfor kan ofte integriteten til et barn skades, og det kan prege barn livet ut og for noen vise seg i bl.a kronisk sykdom.

Vagusnerven er koblingen vår mellom kropp, sjel og psyke. Frykt og stress svekker vagusnerven og denne koblingen. 

Vi frykter følelsen av skam, skyld, å føle oss udugelige, mindreverdige eller uelsket. Vi mennesker er redde for å bli avvist, og slike følelser er ubehagelige. derfor er det ofte enklere å skyve det bort enn å se på det. Ofte så vet vi ikke engang hva det skyldes eller hva vi skal gjøre for å bli kvitt det.

Mange ganger sier vi at vi "biter det i oss", eller "vi svelger sinnet vårt". Vi velger å ikke si noe. Har vi tenkt å si noe dumt, er det fint å tie, men om integriteten vår blir truet eller krenket, må vi si ifra. Gjør vi ikke det, lagres den negative følelsen/frykten i kroppen og skaper forstyrrelser og energisperrer i energiflyten i kroppen.

Når vi undertrykker følelsene våre fra vi er barn, gjenkjenner vi ofte ikke dette som voksne. Det blir gjerne en del av personligheten vår og den vi er. Barn er spesielt sårbare, fordi de er avhengige av at voksne rundt dem ser dem, og forstår hva de bør gjøre for at de skal bli trygge og balanserte. Har de ikke det, lærer de heller ikke å regulere følelsene sine.

Når vi undertrykker følelsene våre, kan vi heller ikke være bevisst på at de er der og da kan vi heller ikke reparere dem. Og de lager kaos i kropp og psyke.

I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet de fysiske mekanismene som forklarer en hvordan en kropp reagerer i kjemp/kamp/frykt modus, og at den reagerer fysisk med flere prosesser som endrer hormoner, magesyre og blodtrykk. Jeg har også beskrevet hva som skjer om kroppens beroligende mekanismer og bremsen på et overaktiv nervesystem ikke fungerer. Vagusnerven aktiveres ikke når pusten vår foregår øverst i brystet og er preget av frykt/stress, og vil etterlate oss i en tilstand av kronisk stress.

Triggerene dine.

Noen har trykket på den røde knappen

Noen mennesker har en egen evne til å trykke på de rette knappene og utløser en skikkelig reaksjon. Hvem eller hva gjør det med deg og hva er det som skjer?

Når vi vet at vi har en følelsesmessig bagasje med oss, og er klar over det, kan en hjelpe kroppen sin med å bli kvitt ballasten en kjenner ligger der.

Da er det viktig å bli kjent med hva som skjer i følelsene og i kroppen.

Det viktigste å kjenne igjen er en trigger. Hva vil det si?

En trigger er en påminnelse om en tidligere vond hendelse eller et traume som har skjedd og som skaper en uforholdsmessig stor reaksjon når det skjer.

Triggere er ting som minner en på det vonde som har skjedd, og kan utløses av en lukt, lyd, ord, person, gjenstander, følelser, steder eller andre ting som ubevisst er satt i sammenheng med det som skjedde.

En trigger setter i gang kamp, frys og flukt reaksjoner for å beskytte deg, men dette handler om noe som ligger i fortiden. Kroppen kjenner ikke forskjell, den kjenner bare følelsen i kroppen.

Når en lærer å gjenkjenne slike triggere og får øvd seg litt, vil en stadig gjenkjenne flere. Å ta ansvar for det som trigger en, kan hjelpe en å se at f.eks. en krangel med partneren din kanskje ikke handler om partneren, men om et gammelt følelsesmessig sår eller traume.

Hvordan frigjøre og avgifte de negative følelsene du er bevisst?

For å frigjøre den energien som har satt seg i kroppen og som du opplever når triggeren utløses, kan du gjøre dette:

-Når følelsen kommer, slipp den opp. Ikke hold igjen. Skrik om du må. Du må bruke pusten for å få det ut, ved å trekke pusten dypt og rolig inn gjennom nesa 6-7 sekunder, og pust ut gjennom munnen så lenge du klarer, men minst like lenge som du pustet inn. Gjør dette til du kjenner at kroppen slipper taket på følelsen og får den ut. Gråt om du må. For noen hjelper det å være i bevegelse.

-Når dyr opplever stress, frigjør de frykten og stresset gjennom å flakse med vingene om det er en fugl, eller riste på hele kroppen om det er et dyr. Nå en er i stress/frykt vil en ofte oppleve at kroppen rister eller skjelver. En kan oppleve at følelsen skyller gjennom kroppen som en bølge. Hjelp kroppen din ved å ikke hindre den naturlige reaksjonen og la den riste eller skjelve. Pust. Det hjelper stresset ut av kroppen. Gråt om du må.

De frigjorte energiene kan forsvinne ut gjennom pusten, ved svetting eller gjennom urinen. Når du går igjennom en slik prosess må du være sikker på at du får fjernet det fra kroppen, da den oppfatter dette som toksisk avfall.. Mye negative følelser skaper en veldig sur kropp. Drikk ekstra godt med elektrolytter/plasma så skylles det ut via urinen.

For å hindre at nye situasjoner setter seg i kroppen, kan du gjøre pusteøvelser når du kjenner at dagen bringer litt mye.

-Når du kjenner at det du opplever er vanskelig og stressende. Pust!

Pust inn gjennom nesa 5-6 sekunder, hold pusten 2-3 sekunder, og pust ut gjennom munnen i 7-8 sekunder. Gjenta dette i 3-5 minutter.

Dette er en del av den daglige avgiftningen du kan hjelpe kroppen med. Da må du også ha nok væske og mineraler i kroppen for å få skylt det ut. Avgiftningen vil ofte vises i urinen ved at den får en kraftigere gul farge.

Vi bør også lære oss å kontrollere følelsene våre bedre ved å ikke reagere uten å tenke på det vi opplever. Det kan vi gjøre ved å:

-Når vi kjenner at vi reagerer på automatikk, trekk pusten 3-4 ganger før du sier noe. Da rekker hodet å koble på. Er det viktig å reagere?

-Meditasjon som lærer oss å observere i stedet for å reagere

-Jorde oss slik at vi kan sentrere oss.

-Styrke vagusnerven slik at vi kan roe ned stress.

-Lære å gjenkjenne triggerene våre.

-Frigjøre gamle følelser.

-Ta vare på egen integritet.

 Bli hel i kropp og sjel, og venn med gamle sår.