Hvordan kan vi lage et sunt mikrobiom i kroppen?

Kroppens økosystem

Mikrobiomet er økosystemet i kroppen. Mikroorganismer og bakterier lever i symbiose med kroppen vår og og er med på å bryte ned maten vi spiser. Det befinner seg både på huden og inni kroppen vår. Vi har omtrent 1,5 kg og 500-1000 arter bakterier i kroppen vår og vi har like mange kroppsceller som bakterieceller.

"Mikrobiomet hos mennesker utgjør en viktig del av immunsystemet og beskyttelse mot sykdom, og er livsnødvendig i fordøyelsen av mat. Forstyrrelser (dysbiosis) og instabilitet i mikrobiomet kan bidra til sykdomstilstander."

Mikrobiomet er ulikt for alle mennesker og er et resultat av miljø. Hvilke faktorer påvirker negativt?

Forskere mener at antibiotika , ensidig kosthold og tilsetningsstoffer i maten, og feil bruk av probiotika bidrar også til å ødelegger bakteriebalansen i tarmen. Stress som gir lite/ingen magesyre blir sjeldent nevnt, men er en stor årsak fordi maten blir liggende ufordøyd i tarmen og gir en oppblomstring av "feil" bakterier.

Faktorer som påvirker negativt:

-Steril fabrikklaget mat som inneholder komponeneter vi ikke har på kjøkkenet vårt.

-Feil tilberedt mat som er for hardt stekt/kokt fordøyes dårlig. Legger grunnlaget for dysbiose.

-For mye karbohydrater- senker immunforsvaret, D-vitaminnivået og forårsaker fettlever.

-Stress og for lite magesyre- legger grunnlaget for lekk tarm og autoimmune sykdommer

-For lite vann og mineraler- mangel legger grunnlaget for manglende avgiftning og inflammasjoner i celler med sårbarhet. 

-Toksiner- opphopning av fremmdestoffer og toksiner i kroppen legger grunnlaget for inflammasjon og sykdom.

 -Antibiotika- hele bakteriefloraen endrer seg og fortrenger "de gode bakteriene"

 Bakteriebalansen og mikrobiomet kan gjenopprettes.

Bakteriebalansen blir ikke ødelagt, men konsekvensene av den ubalansen mikrobiomet får, kan ta tid å gjenopprette, og gjøres ved å endre bl.a. kosthold og fjerne stress. Å bli frisk fra sykdommene vi får som resultat av ubalansen kan ta lengre tid.

Den negative endringen i bakteriefloraen  er et resultat av at kroppen tilpasser seg det vi spiser. Stort stress over tid, og lav magesyre som gjør at du ikke fordøyer skikkelig, eller at en spiser/drikker stoffer som er fremmede for kroppen er årsaken til endringen. Kroppens og fordøyelsens reaksjon på det vi tilfører, er å produsere den bakterien som passer for å bryte ned stoffene vi spiser. Ulike bakterier bryter ned ulike stoffer.

Det er ikke de samme bakterietypene som bryter ned for eksempel hjemmelagede kjøttkaker, som bryter ned  fabrikklaget mat produsert i sterile omgivelser fulle av tilsetningsstoffer. Disse "dårlige" bakteriene skaper også avfallsstoffer som kroppen må kvitte seg med.

Et mikrobiom som ikke fungerer gir symptomer på dårlig fordøyelse, gassdannelse, diaré, biofilm og matsensitivitet som i verste fall fører til lavt opptak av næring, tarmsykdommer og autoimmune sykdommer.

Hvordan kan vi endre kroppens økosystem/mikrobiota?

Vi må jobbe med kroppen. Ikke mot.

Stress og maten vi spiser, har en enorm påvirkning på tarmene våre, men ved å velge hva en spiser og drikker, og lære å håndtere stress, erfarer vi at vi har en veldig stor påvirkningskraft på helsen vår. Ved å endre måten vi tenker på, og få tilgang på god informasjon og gode råvarer, kan vi gjenopprette mikrobiomet vårt.

Før 1950-årene var det veldig få mennesker som hadde overvektsvektproblemer.  Når det ble laget mat på 50-tallet, ble det bukt råvarer og ingredienser som kom fra bonden, gjerne kjøpt på torget eller den lokale landhandelen og laget hjemme på kjøkkenet. Her i Norge var det lite/ingenting industriprodusert mat.

I dag har vi fjernet oss veldig fra nærheten til maten vår og spiser mye importert  og fabrikklaget mat, men for å reparere mikrobiomet vårt, må vi ta noen skritt tilbake. Bestemor/oldermor lagde all mat fra grunnen og det var mat basert på friske, kortreiste og sesongbaserte råvarer.

Veien tilbake til et godt økosystem i kroppen er:

-Friske, gjerne økologiske råvarer

-Spise "levende" mat som rå yoghurt, rå melk, rå/fermentert grønnsaker/frukt fremfor produkter med probiotika.

-Lage maten fra bunnen av. 

-Kutte ned på bruken av sukker og karbohydrater

-Ikke steke maten for hardt. Proteinene denatuerer (får en annen form) og blir vanskelige å fordøye.

-Langtidskoke mat på lav temperatur. 

-Bevege seg så kroppen får sirkulasjon 

-Senke kilder til stress, få nok søvn og leve litt saktere

-Ivareta et godt nivå av magesyre

-Drikke nok vann mettet med uraffinert mineralrikt havsalt. Gir bedre fordøyelse, hydrerer cellene i kroppen som med nok elektrolyttvæske,  avgifter toksiner og avfallsstoffer som hopes opp i kroppen.

Følg meg gjerne på Facebook

Du kan også melde deg inn i FB- gruppen Fra hav til helse

Darko Velcek: Bakterier i fordøyelsen

YouTube: Darko Velcek: Mikrobiomet