Toksiner vi omgir oss med i en vanlig hverdag.
Feb 21, 2024
Akkumulering og coctaileffekt av toksiner i kroppen vår. Kan vi gjøre noe med det?
I hverdagen vår bruker vi, eller er utsatt for mange ulike stoffer som ikke ble brukt eller eksisterte for 100-200 år siden.
Det behøver ikke å være et problem, så lenge kroppen gjenkjenner det og kan nyttiggjøre seg det.
Det er heller ikke et problem om vi får i oss så få stoffer at kroppen klarer å håndtere det og kvitte seg med det, men når det blir for mye av disse, akkumuleres disse stoffene opp i kroppen i fettvev, muskelvev og organer, og vi blir syke/toksiske.
En annen ting som ikke det finnes god forskning på, er cocktaileffekten (miksing av mange stoffer sammen). Når vi får flere medisiner av legen, passer de på at vi ikke får medisiner som har en farlig virkning når de tas sammen.
Selv om hvert stoff er under grenseverdier og godkjente for bruk og ikke skal være farlig, hvordan kan helsemyndighetene våre fortelle at det ikke er problematisk for kroppen vår at vi får i oss så mange ulike kjemiske stoffer hver dag i årevis, eller garantere for at det går bra? Hvordan de mange kjemikaliene vi bruker i hverdagen virker sammen over tid, er det ingen oversikt over. Hvorfor? Og hva kan vi gjøre for å kvitte oss med disse stoffene som på sikt gjør oss syke?
Ønsker du å vite mer om hvordan du kan avgifte kroppen din, meld deg på mitt ukentlige nyhetsbrev, og den private FB-gruppen Fra hav til helse- Selvhjelpsmetoden/ SelfHealersProtocol. Metoden bruker ingen form for kosttilskudd.
Her skal jeg se litt på hvor vi finner disse stoffene.
"En miljøgift er et stoff som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljøet, og som kan være skadelig selv ved lave konsentrasjoner. Giftighet, hvor lett stoffet brytes ned (persistens), om det hoper seg opp i organismer (akkumuleres), og om det finnes i store nok mengder til at det kan føre til skade er avgjørende for om stoffer kalles miljøgifter".
Denne oversikten fra Miljødirektoratet har mye god informasjon og beskriver hvor mange miljøgifter barn er utsatt for i hverdagen.
I hjemmet vårt:
I hjemmet vårt er det mange kilder til kjemiske stoffer og toksiner.
Møbler og tepper:
Møblene våre er ofte innsatt med bromerte flammehemmere som er kreftfremkallende.
"Tetrabrombisfenol A (TBBPA) er en flammehemmer som er blant de mest brukte i plast i elektriske og elektroniske produkter. Den brukes også i tekstiler og andre produkter. Det er mulig at effekter av TBBPA i livmor formidles av forstyrrelser i østrogenmetabolismen, siden TBBPA og østrogen brytes ned og skilles ut av kroppen av de samme enzymene (Dunnick 2015, Sanders 2016)", og det påvirker stoffskiftehormonene.»
Når de sier tekstiler, så blir de brukt i tepper, madrasser, sofaer og andre tyngre tekstiler.
Rengjøring:
Når vi gjør rent bruker vi ofte vaskemidler med kjemikalier i. I tillegg bruker vi sprayflasker og våtservietter, toalettrens, oppvaskmaskinpulver, vaskepulver og godlukter i huset.
Når vi gjør rent med slike stoffer, blir de fordelt ut over alle flatene vi rengjør, og i luften vi puster inn når vi sprayer, trekker ned i do eller bruker duftlys og røkelsespinner.
Når vi gjør rent, kan vi heller velge eddik, sitrusbaserte vaskemidler, økologiske midler, probiotiske midler og vaske med rent vann og mikrofiber. Da fjerner vi en stor kilde til stoffer som er skadelige for oss. Vi kan ofte halvere mengden vi bruker også. Billigere og sunnere.
Hygiene/intimprodukter:
Parfyme inneholder 200 kjemiske fremmedstoffer. Disse stoffene sprayer vi på halsen. Foran på halsen sitter skjoldkjertelen som gir oss stoffskiftehormonene/energihormonene og som blir påvirket av disse kjemikaliene.
Deodorant: De aller fleste deodorantene inneholder aluminiumsforbindelser som stopper svette, og kalles antiperspirant. Det som skjer er at aluminiumssaltene stopper svette. Svette er en av kroppens avgiftningsmåter. I armhulen har vi masse lymfekjertler i tillegg. Lymfeknutene er en del av kroppens immunsystem og fjerner giftstoffer, bakterier og fremmedstoffer. Aluminium (og andre tungmetaller)kan hopes opp i kroppen og er knyttet til lavt stoffskifte. Toksiner lagres ofte i fettceller. Når vi vet at hjernen består stort sett av fett skjønner vi at det kan bli problematisk.
Kosmetikk, shampoer og såper, hårfarge: De inneholder også ofte aluminium, men også mange andre stoffer som er toksiske. Hormonforstyrrende stoffer som parabener, mineraloljer som er et restprodukt fra oljeindustrien og tetter alle porer, Triklosan fører til antibiotiakrsistens, Etanolaminer, Propylenglykol og flere andre stoffer som kan forårsake allergier, skade immunsystemet og hormonene våre. Bruk dette verktøyet for å finne ut mer om din kosmetikk: Ewg.org
Hudkremer: Helse kommer fra innsiden. Du kan ikke smøre på stoffer med kjemikalier i og få en fin hud. Alt du smører på, vil også trekke inn i kroppen.
Intimprodukter: Bleier, bind, tamponger og våtservietter har mange skadelige stoffer. Dette er produkter som sitter tett på huden over flere timer av gangen, på steder med tynnere hud, En kvinne bruker i gjennomsnitt11 900 bind eller tamponger i løpet av livet.
Bleier og produkter til små barn: En Rapport fra Miljødirektoratet viser at det kan være CMR-stoffer i småbarnsartikler og at barn kan bli eksponert for disse stoffene. Særlig bilseter, smekker, bleier, våtservietter: "Fuktigheten i våtservietter skyldes at de inneholder ulike løsemidler, konserveringsmidler og parfyme.", og produkter relatert til baderom, senger, madrasser og spising/drikking ble funnet å ha innhold av CMR-stoffer.
De CMR-stoffene som oftest ble målt eller mistenkt å være til stede i småbarnsartikler, var metaller, ftalater og fosfororganiske forbindelser.
Bind og tamponger: I følge denne artikkelen fra NRK sier de at det ikke finnes noen grenser for skadelige stoffer i tamponger. Dette gjelder da også for bind. Tamponger omsluttes av slimhinner som tar opp kjemikalier. Velg heller økologiske og sunne produkter.
"Det er ikke noe regelverk for kjemikalier i intimhygiene. Det betyr at både hormonforstyrrende og kreftfremkallende stoffer er tillatt i tamponger."
https://www.nrk.no/livsstil/ingen-grense-for-kjemikalier-i-tamponger-1.14771693
Maten vår :
Maten vi spiser inneholder E-stoffer som matsminke fordi det skal se fint ut, fyllstoffer som gjør at de bruker mindre av råvaren, konserveringsmidler som gjør maten holdbar, gi en ønsket konsistens, eller en bestemt smak/lukt. Det finnes ca 400 slike stoffer som kan tilsettes i maten vår.
"– Usikkerheten dreier seg blant annet om hvordan tilsetningsstoffene er testet ut før godkjenning. Verken kombinasjonseffekter eller effekter på tarmflora er som regel testet ut."
Stadig blir det avslørt stoffer som er skadelige for oss, som Karragenan som skaper problemer for tarmene, og Titanoksid.(som nå er forbudt i mat men ikke i medisiner) Glyfosat er også omdiskutert.
Maten vår inneholder også sprøytemidler. En oversikt over de grønnsakene og frukten som er verst, finner du her hos Økologisk Norge.
Frokostblandingen Cherioos. Amerikanske havre baserte frokostblandinger er nylig knyttet til et plantevernstoff som kalles Chlormequat Chlorid, som kan være skadelig for fertilitet/reproduksjon. Det brukes også i Norge.
Plast som matemballasje:
Vi omgir oss med plast i hverdagen vår. Maten vår blir pakket inn i plastemballasje, og vi spiser og drikker av plast.
Forskning viser at plast er et ustabilt materiale som slipper ut tusenvis av stoffer
"22 av de 24 produktene lekket stoffer som er knytta til oksidativt stress i kroppen. Det forbindes med sykdommer som betennelse, kreft, diabetes, høyt blodtrykk og åreforkalkning." Det er også østrogenhermere i noen plastprodukter.
Ultraprosessert mat: Der har vi produkter som er laget for at vi skal spise mye, bli avhengige og ikke oppnå metthetsfølelse. Ingrediensene er ting vi ikke kjenner igjen fra et kjøkken og råvaren er ofte tatt fra hverandre og satt sammen på nye måter. Kroppen gjenkjenner ikke disse stoffene og de lager stor problemer i kroppen over tid. Ernæringsbiolig Marit Kolby forklarer godt i denne artikkelen.
Reseptfrie medikamenter:
Medikamenter belaster kroppen og løser ingen problemer annet enn veldig kortvarig De aller fleste reseptfrie medikamenter trenger vi ikke. Paracetamol f.eks kan gi leverskader ved langvarig bruk, selv ved normal dosering og alvorlige skader ved overdosering. Har vi symptomer som tett nese, hodepine og smerter, hjelp heller kroppen din med å kvitte seg med problemet. Reseptfrie medikamenter kan bidra til at kroppen akkumulerer mer skadelige stoffer, og flere symptomer kan dukke opp om ikke kroppen får hjelp til å kvitte seg med opphopningen. Ved å drikke plasma/elektrolytter gir du kroppen muligheten til å hydrere og avgifte.
Luftforurensing:
Det er en del vi ikke kan styre, og det er luftforurensing. For å bli minst mulig påvirket av dette, ta noen gode valg for livet du har ellers. Det er mange små og viktige tiltak du kan ta for å minske belastningen på kroppen din. Se artikkel fra FHI om du ønsker å vite mer.
På kjøkkenet:
Vi bruker teflonprodukter når vi steker mat og disse farlig PFAS- stoffene brukes i klær, sko og tekstiler da de er vann og smuss avvisende.
Det er vist at PFOS og PFOA forstyrrer immunsystemet. De hemmer utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker. Dette er den mest følsomme effekten, det vil si den effekten som sees ved lavest eksponering både i forsøksdyr og mennesker.
FHI om PFAS/:
"En redusert antistoffdannelse etter vaksinering betyr ikke at man nødvendigvis blir syk, men det kan bety at man er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. Det er også studier som tyder på at PFOS- og PFOA-eksponering gir økt risiko for infeksjoner, men her er ikke resultatene like klare."
I følge FHI vises det en negativ påvirkning på lever, stoffskiftehormonene, hemming av fosterutvikling, kreftfremkallende og påvirker immunsystemet ved å hemme utvikling av antistoffer etter vaksinering ved eksponering av PFAS.
Å ta stilling til at det er så mye av det vi omgir oss med som påvirker helsen vår negativt, er ganske overveldende, og da er det lett å gi opp,
Ved å abonnere på Selvhjelpsportalen får du hjelp til å finne veien tilbake til energi, bli kvitt smerter og få en bedre helse.
Det er ingen som kan gjøre alt på en gang, men alle kan gjøre litt over tid.
