D-vitamin: Hvordan kan solbriller og innesitting bidra til dårlig helse?

Solen og D-vitaminet vi får gjennom øyene våre, er viktig for hormonene, døgnrytmen og synet vårt.

Sol er helt essensielt for at vi mennesker skal ha en god helse, og uten nok sol får vi problemer på flere områder. Blant annet med hormonene og døgnrytmen vår. Å få sol gjennom øynene er like viktig som å få sol på huden. Solbriller bør brukes med forsiktighet, og solkrem bør ikke brukes i det hele tatt.

Det blir snakket mye om å ta D-vitamintilskudd og viktigheten av sol på kroppen. Det snakkes mye mindre om viktigheten av å få sol gjennom øynene.

Målet er å få vitaminene vi trenger gjennom mat.

Årsaken til det, er at kroppen gjennom mat får næringsstoffene den gjenkjenner og enklest tar opp. 

D-vitaminet som egentlig er et hormon, kan vi gjøre tilgjengelig i kroppen ved å senke stresset vi opplever, spise mettet fett og fet villfisk, ikke bruke solkrem, men kle på oss lette plagg og være i skyggen når vi har fått sol nok, ogvære restriktiv med bruk av solbriller, slik at vi får lyset inn  på øynene våre.

Kroppen trenger sol av mange årsaker, ikke bare for D-vitaminets skyld, men det å få nok sol gjennom øynene er like viktig som å få det på kroppen.

Det er også viktig å vite årsakene til at D-vitaminet ikke tas opp i stor nok grad. Da kan en korrigere det som hindrer opptak, og kanskje slippe å ta tilskudd.

Bruker vi solbrillene for mye?

Slik vi bruker solbriller i dag, både som solbeskyttelse og som et mote-tilbehør, fratar vi øynene muligheten til å få nok av det livgivende sollyset inn på øynene. Vi blir også fortalt at sol er farlig for oss og at vi må beskytte oss mest mulig. Men det er mulig å beskytte seg for mye. Solen vi får gjennom øynene bidrar til å regulere døgnrytmen og hormonene våre.

Eskimoene har til alle tider beskyttet øynene sine på senvinteren med "snøbriller" : 

Eskimoene fikk mye dagslys/sol via øynene, men på senvinteren beskyttet de øynene med "solbriller" laget av tre eller bein med små spalteåpninger i sterk senvintersol under utok-fangsten ). (1)

For å unngå snøblindhet er det fornuftig å beskytte øynene når en går i fjellet, eller er mye ute i snølandskap. Også om en oppholder seg mye ute på sjøen. Refleksene fra sollys på vannet gjør en sliten i øyene, og det kan være fornuftig å bruke solbriller ved kjøring for å se godt nok i motlys.

Likevel er det slik at det ikke er meningen av vi skal gå med solbriller permanent. Solbriller startet vi med rundt 1800-tallet. På kontinenter med sterk sol, har det ikke vært noen tradisjon for beskyttelse av øyene. Vi myser for å beskytte øynene våre, men vi må vite at kombinasjonen av sol og snø kan være skadelig.

Her er en artikkel om solbrillenes tradisjon i historien (2)

Øynene og synshelse hos barn

Barns øyne trenger dagslys/sol for å utvikles normalt. Det har lenge vært kjent at barn som ikke er ute i dagslys utvikler Myopi/nærsynthet. 

Barn trenger tre timer ute i dagslys daglig for å få nok lys gjennom øyet for å forhindre myopi.

"Hos barn øker forekomsten av myopi sterkt  (3) etter at de har begynt på skolen. Tid brukt til utendørsaktiviteter fremheves nå som en meget en viktig faktor både for å forsinke oppstart og bremse utviklingen av myopi blant barn.".

-Dopamin som også finnes i øyet, kontrollerer normal utvikling av øyet. (4 ) For lite dagslys forårsaker myopi/nærsynthet.

Samtidig skal vi også ha litt fokus på hvor skadelig kunstig lys kan være for oss, og hvordan det forstyrrer døgnrytmer vår. Barna våre oppholder seg inne i kunstig lys i timesvis hver dag. Hvordan skal de klare å få lys nok på øyet i løpet av dagen?

"Økt eksponering for kunstig (5) lys har blitt satt i sammenheng med søvn- og våkenhetsforstyrrelser, der døgnrytmen ikke stemmer overens med den naturlige lys-mørke-syklusen. Mangel på melatonin og forstyrrelser i et sunt søvnmønster blir i økende grad knyttet til ondartet kreft. Forstyrrelser i søvnmønsteret antas å forstyrre kreftundertrykkende gener, noe som fører til økt risiko for bryst-, prostata-, mage- og lungekreft."

-Naturlig lys bidrar til å forhindre depresjon, og har en positiv virkning på alzheimers og demens.

Sollyset påvirker hjernens funksjoner positivt. Solen og dagslyset er nødvendig og viktig for hele kroppen.

Det viser seg at fotosensitive celler i retina (netthinnen og det innerste cellelaget i øyet)  har en forbindelse til hypofysen som er kontrollsenteret for -og styrer viktige funksjoner i hormonene våre. (D-vitamin er jo et hormon).

Fotosensitive celler i øynene påvirker hypothalamus og vår biologiske klokke, og regulerer også de sammensatte virkningene av nervesystemet og hormonsystemet. Hypotalamus registrerer og tolker informasjon fra fordøyelse, respirasjon og væskebalanse, seksualfunksjoner, kroppstemperatur, deler av hormonsystemet, følelsesmessige reaksjoner og døgnrytme. Hypotalamus sender signaler tilbake via det autonome nervesystemet, hypofysen og hormonsystemet og hjernebarken, slik at de ulike systemene kan regulere seg.

Dette betyr at D-vitaminet spiller en viktig rolle både gjennom huden og øynene.

Denne interessante artikkelen (6) beskriver helsefordelene for hjernen og kroppen ved  å få sol inn gjennom øynene:                  

"Turner og Mainster slår fast at "forstyrrelser i døgnrytmen som følge av dette kan ha betydelige fysiologiske og psykologiske konsekvenser". Dette inkluderer også "økt risiko for sykdom", som forfatterne skriver, og som en rekke andre studier viser, inkludert kreft, diabetes og hjertesykdommer."

Øyet og D-vitaminer, artikkel. (7)

Fordeler med sol på øyet:

-Produksjon av melatonin som regulerer døgnrytmen. (Aspirin hemmer melatoninproduksjonen )

-Produksjon av dopamin som gir normal utvikling av øyet

-Sollys om morgen bidrar til normal temperaturregulering

-Hvordan du våkner om morgen er påvirket av sollyset og påvirkes av binyrene, som igjen påvirkes av hypothalamus og hypofysen i hjernen.

-Morgenlys gir økt opplagthet og tankevirksomhet.

-Sollys hindrer lyssensitivitet.

-Sollys gjennom øynene gir D-vitamin som stimulerer immunceller og   strukturelle celler på øyets overflate.

-D-vitamin er viktig for øyets mulighet til å holde på fukt.

-D-vitamin er viktig for hornhinnens evne til sårheling og virker betennelsesdempende.

Lys gjennom øynene og kroppens systemer og organer som påvirkes:(8)

«Ifølge to forskere, den tyske øyelegen Fritz Hollwich og John Ott, Hon. D. Sci, er det forbløffende hvor mange organer og systemer i kroppen som er avhengige av fullspektrumslys. "Når øynene utsettes for naturlig lys, fungerer hypofysen, skjoldbruskkjertelen, binyrene, eggstokkene, testiklene, bukspyttkjertelen, leveren og nyrene bedre." 

Studier viser også at kunstig lys har en veldig negativ effekt (9)på kroppen ved at stresshormonet kortisol øker. Det viser også at det er viktig å få et riktig lys på øyet som igjen bidrar til en god regulering av hormonene våre.

-Eldre menesker trenger mer blått lys,(10) som er med på å produsere melatonin. For lite dagslys betyr mindre søvn.

"Aldring reduserer evnen til å dra nytte av solstimulering gjennom øynene, hovedsakelig på grunn av utvikling av øyesykdommer, særlig problemer som glaukom og grå stær. Kronisk betennelse og insulinresistens er to vanlige problemer forbundet med disse og andre øyesykdommer."

Og hvorfor kan det være vanskelig å få opp D-vitaminnivået i kroppen? 

Alt henger sammen med alt. Når samspillet i kroppen ikke blir forstått, er det lett å tenke at når en mangel oppstår, er det bare å pøse på med det som ser ut til å mangle. Det er en tenkning som kan føre til mer problemer:

Det som er synd med et ensidig fokus på et vitamin, her vit D, som egentlig er et hormon, er det faktum at ingen av vitaminene og mineralene i kroppen fungerer alene. 

Det er ikke slik at om du mangler D- vitamin, så bør du pøse på med det.

Det forrykker en balanse som skaper skade.

Vitamin D aktiveres av mettet fett og magnesium. Magnesium bør tas som Magnesiumolje da opptaket er mange ganger bedre gjennom huden enn oralt, der det ofte skaper diare.

-A og D-vitaminer er antagonister (11) og jobber i et samspill (12) der de påvirker hverandre og må ha en balanse. D- vitamin tilskudd senker mengden A - vitamin , magnesium og kalium i kroppen, og det må tas hensyn til.

-I tillegg kan opptak av D-vitamin hemmes av mage/ tarmproblemer, da det tas opp i tynntarmen. Mangler du nok magesyre pga stress eller mangel på salt/mineraler tar du ikke opp nok D-vitamin. Stresser du mye, mangler du også mineraler.

-Mangler du D-vitamin får du sannsynligvis insulinresistens, da D- vitamin spiller en rolle i insulinproduksjonen. (13)

-Immunsystemet vårt er avhengig av D-vitamin for å fungere godt, men for mye karbohydrater gir stor produksjon av et enzym kalt Nagalase som bryter ned sukker.

For mye karbohydrater gir stor produksjon av Nagalase som hemmer produksjon av d-vitamin-transportproteinet Gc-MAF. Dette vil igjen føre til lite D-vitamin.

-Proteinet Gc-MAF er viktig for immunsystemet (14) ved at den lager markører som merker og viser hvilke fremmedstoffer /avfall som skal ødelegges og fjernes. Ved mangel på D-vitamin hemmes denne funksjonen og immunforsvaret blir dårligere.

-Når du stresser, forbruker kroppen mye kolesterol og D- vitaminet er avhengig av nok kolesterol for å dannes.

-Er du stresset over lang tid, vil du få D- vitaminmangel. (15)Forhøyet kortisol vil legge seg på reseptorene for D-vitamin (16) slik at nok D-vitaminer ikke tas opp.

D- vitaminet (og alle de andre fettløselige vitaminene) trenger også fett for å kunne bli absorbert. Spiser du ikke fett, absorberer du ikke D- vitamin.

Alt henger sammen med alt.

Ta tak i stress, kosthold og gå ut i sola uten solbriller og med bar hud så går verdiene på D- vitamin opp.